Skip to content

Hvis vi bare holder sammen går det bra i tredje verset

april 23, 2010

Jeg har vokst opp med Gitarkameratene. Og da mener jeg Gitarkameratene, ikke disse nye pop-folka. Jeg kjenner det gjør litt vondt inni meg når jeg søker på «Gitarkameratene» på youtube, og omtrent alle snuttene på førstesiden består av Espen Lind, Alejandro Fuentes, Kurt Nilsen og Askil Holm. Auda. Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

Kristin har en tegneserie, en skikkelig bra en, som heter Sivilstatus. Den finner du her. Kristin har dessuten bursdag i dag! Hurra! Men det har heller ikke noe med saken å gjøre… For et par dager siden hadde hun en stripe som het «Typisk Norsk». Den handler om Gitarkameratene, eller nærmere bestemt hvilke av Gitarkameratene man liker best. Selv om alle vet at Øystein Sunde og Halvdan Sivertsen rocker bolle. Usedvanlig mye bolle, til og med. Men ettersom det tydeligvis er uenighet om hvem som er best, tenkte jeg å komme med en liten begrunnelse til mitt standpunkt.

Som jeg skrev i kommentarfeltet borte på sivilstatusen, ser min liste slik ut:

  • Halvdan & Øystein
  • Lillebjørn
  • Jan

De to øverste er uadskillelige i mitt lille hode. Lillebjørn kommer på andreplass fordi han har hjulpet meg mye med å bli en bedre gitarist. Jan kommer på sisteplass hovedsakelig fordi de andre er fantastiske, og fordi jeg rett og slett ikke har noe særlig forhold til han. Bortsett fra at «Tåketanker» er et av mine favorittord, så han får kudos for det. Men hverken Lillebjørn eller Jan kommer i nærheten av de to beste. Kombinasjonen Sunde/Sivertsen får meg til å le meg skakk. Bare mens jeg har sittet og fundert over dette innlegget har jeg ledd så høyt at Ole nesten ble litt sjalu. Men jeg tror den eneste måten jeg kan overbevise om at de er best, er ved å legge ved et eksempel. Og her er det.

Da kan det vel ikke være noen tvil?

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. Marte permalink
    mai 12, 2010 11:24 am

    Altså: Jeg har fulgt linken fra Sivilstatus. Men dette er åpenbart noe som berører oss. Mitt «problem» her er at jeg er såre enig med deg, men likevel ikke. Jeg tror grunnen til det er at Halvdan og Øystein er noe helt annet sammen enn hver for seg. Og i en rangering blir jo enkeltpersonene stilt opp mot hverandre, har jeg tenkt. Men hvis man kan behandle et par mot to enkeltpersoner, blir min liste ganske ofte helt lik den du presenterer over her.

  2. mai 12, 2010 11:37 am

    Du har et poeng der. Men jeg er litt uenig i at de er noe helt annet når de er hver for seg. Deres to ganske forskjellige personligheter kommer utrolig godt frem, på en fantastisk måte, når de er sammen, fordi de da spiller det opp litt ekstra for humorens skyld. Men det er bare snakk om en liten overdrivelse av hvordan de er på egenhånd. Øystein er en lite latterlig morsom humørspreder når han står alene på scenen, og Halvdan vekker den samme gode, koselige følelsen i meg hver gang han åpner kjeften.
    De er fantastiske sammen nettopp fordi de legger opp til hverandres beste sider.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: