Skip to content

Undine

juli 19, 2010

For en liten uke siden rømte jeg landet og satte meg først på en buss til Uddevalla, og deretter en buss videre til Lysekil. På noen små holmer utenfor Lysekil lå nemlig denne.

Hun heter Undine 3 og har vært en del av familien vår i 6-7 år nå. Undine er en Nauti Cat, en skikkelig fin motorseiler. Jeg har ikke mye peiling på båter, selv om jeg tilbragte alle mine barndomssommere ute på sjøen, i flere forskjellige båter. Jeg ville ikke kjent igjen de båttypene vi har hatt før dersom jeg så de (med unntak av den ene, men det er fordi den ligger ved siden av oss på brygga..). Det er svært få båter jeg har peiling på. Denne er det eneste unntaket. Et bilde av denne båten har nemlig hengt på korktavla og kjøleskapet så lenge jeg kan huske. Dette var den ultimate båten, den de alltid drømte om… Og nå har vi den. Fantastiske, nydelige skuta. Hun er 33(?) fot lang, og har sengeplass til 6.

Jeg har nå nettopp kommet i land etter en uke på sjøen, og jeg sjangler fremdeles. Ikke på grunn av all vinen (selv om det ble endel av den. Når båten lå stille altså, vi fyllekjører ikke! Makan til dumhet skal man lete lenge etter.). Jeg sjangler fordi bakken står så innmari stille!! Det er ingenting som gynger her!! Uansett, det har vært en fantastisk fin uke. Jeg glemmer alltid mellom hver gang jeg er der hvor mye jeg elsker å være på havet. Jeg elsker når det blåser, jeg elsker når bølgene blir så store at det kjennes ut som om båten skal vippe hele veien rundt. Jeg elsker å sovne til klukkelyder rundt skroget, jeg elsker å våkne til måkeskrik og lyden av kaffekanna som uler på gassovnen om at vannet koker. Jeg elsker når det er skikkelig uvær, og det uler i mastene. Jeg er nesten litt snurt over at jeg ikke kom ut dit en dag tidligere, da det var så kraftig tordenvær. det var jo forsåvidt det i Oslo også, det kraftigste jeg har opplevd, iallfall som jeg kan huske. Men det kan jo ikke sammenlignes med hvordan det er når man ligger ute på en bitteliten holme i hagapet. Det var sterk storm der ute, bare noen få sekundmeter under orkan styrke. Det var visstnok helt ekstremt. Det er desverre ikke alle som har vett til å følge med på værmeldingene, og så legge seg til deretter. Så pappa måtte selvfølgelig opp midt på natta for å hjelpe en seilbåt som ikke hadde fortøyd seg ordentlig, slik at de holdt på å blåse rett inn i fjellet. Uvær er fantastisk, når man bare er litt på vakt. Jeg elsker derimot ikke brennmaneter, og de har det vært helt sinnsykt mye av i år. Flere dager måtte vi utsette morgenbadet fordi det ikke var plass til mennesker mellom alle manetene. Frister det å bade her, synes du?

Dette er jo bare en liten del av det, men bildene fra rundt badeplattformen ble ikke så bra… Det verste er jo at selv med alle disse manetene får jeg likevel lyst til å hoppe uti.

Vi fikk besøk også. På holmene utenfor Lysekil kom det en mink og flørtet med oss, men han var litt kamerasky. Hver gang jeg løftet kameraet gjemte han seg bak en stein. Minker er så utrolig søte! Det er også haugevis med seler der ute, men de ville heller ikke posere for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange bilder jeg kunne postet med undertittelen «Her var det en sel for et halvt sekund siden» eller «For et øyeblikk siden var det et nydelig svart hode som stakk opp her». (Jeg har forresten en innmari morsom historie om en sel, fra da jeg var bare 4-5 år gammel. Men den kan dere få en annen gang. ) Ellers kom det selvsagt svaner på besøk. Disse to hadde veldig lyst til å låne litt av frokosten vår.

Svaner er veldig trivelige dersom de ikke er sinna. Denne synes det var helt greit å spise ut av hånda til pappa’n min.

Vi var en tur på Koster også, for det må man jo. Ikke inne på hovedøyene (der er vi bare innom for å handle mat og slikt), men ute i skjærene. Halve barndommen min var der ute. Det gjorde vondt å skulle dra derfra igjen. Spesielt for mamma og pappa, for da var den tre uker lange ferien over, og det var tilbake til stress og mas på jobben.

På vei ut fra Koster tok vi en liten omvei, slik at vi kunne passere denne lille holmen. Her pleier selene nemlig å legge seg i sola når de skal kose seg litt. Der ligger de i haugevis for å tørke seg i sola. Jeg telte minst 15 seler der ute.

Turen er over nå. I skrivende stund befinner jeg meg i lille gamle Rakkestad, for å tilbringe litt tid med bestemor, og for å flire litt av lokalavisa. Jeg kan blandt annet fortelle dere at det er 573 sauer i Rakkestad, og at det er flere bønder som satser på høner enn på storfe. Høner er det nemlig nesten 18000 av. Du lurte på det, gjorde du ikke?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: