Skip to content

Det lilla snurreskjørtet

september 21, 2010

I dag trakk jeg frem et magisk plagg fra klesskapet mitt. Det lilla snurreskjørtet. Jeg har ikke brukt det på kjempelenge, rett og slett fordi jeg har blitt for stor, men i dag fikk jeg det på igjen. Og det var stort for meg (!). Jeg elsker, elsker, elsker dette skjørtet. Det er magisk, jeg lover!

Jeg kjøpte det i august 2005, på Zara i den fineste byen jeg vet om, Roma. ❤ Og jeg har brukt det så mye at stoffet på flere steder holder på å falle fra hverandre. Det er så slitt at den nydeligste lillafargen nå er ujevn på flere steder, og det er såvidt det henger sammen. Så jeg har kjøpt sytråd i nesten riktig lillafarge. For jeg kan virkelig ikke gi slipp på skjørtet mitt. Jeg blir glad bare av å ha det på meg. Fargen er så fin, lengden er helt perfekt, og når man snurrer rundt og rundt står skjørtet nesten rett ut. Det blir jo nesten ikke bedre enn det!

Og det skjørtet har vært med på så mye! Det dukket som sagt opp i Roma, sammen med min favorittjakke og et av mine favorittskjerf.

Det var med meg på min aller første skoledag på Manglerud. Høsten 2005. Og jeg husker godt den dagen. Jeg ble ikke ropt opp nemlig. Jeg ble sittende igjen i aulaen nesten helt til slutt, fordi hun som skulle lese opp navnene i den klassen jeg skulle i rett og slett glemte meg. Så satt jeg der da… og plutselig kommer to gutter bort til meg og pirker meg på skulderen. «Hei…er du Trine? Du så så drama ut, nemlig…». Jeg vil tippe at det var det flagrende lilla skjørtet og de stripete knestrømpene som røpet meg. Det gikk bra iallfall, gutta (Pål og André) bar meg på kongestol inn i klasserommet, så bedre start på skoleåret kunne det jo ikke blitt. Artige klassen.

Det var med meg på Høsttreffet til De Selverklærte Gales Forbund den høsten. Som dere ser på bildet under. Må bare beklage dårlig bildekvalitet, det ble skannet inn med dårlig skanner for lengelenge siden. Det var uansett et fantastisk treff, og vanvittig følelsesladet på mange måter. Jeg brukte en uke med masse rødvin på å komme meg etter det treffet. Men skjørtet var med meg, og det var verdt det. På alle måter.

Skjørtet var også med meg på 20-årsdagen min. Da hadde vi nemlig 80-talls fest, og jeg følte skjørtet passet så fint inn i min Flashdance-stil. Det var en artig fest. På mange måter. Min gode venninne Hege kommer nok aldri til å slutte å høre om den dagen hun spyttet, slo og spydde på meg i løpet av en kveld. Til hennes forsvar var hun 16, og det var hennes første møte med sprit. Artig kveld. Det var sing-star, og det var dansing, og det var latterlig gode kostymer all around. Og bare for å ha det sagt, dette bildet er ikke et jeg er særlig fornøyd med… men det er det eneste jeg har av meg selv fra den kvelden. Etter dette forsvant nemlig kameraet. Og, dette er spesielt til deg mamma: Vi er faktisk ikke så fulle som vi ser ut til. Bildet er faktisk tatt ca 5 min etter at festen startet, og cideren jeg holder i hånda var kveldens første. Hvordan vi tre klarer å prestere å være så grenseløst lite fotogene på en gang er et helt annet spørsmål… Ikke har jeg sminke på heller ser jeg…fysjom. (De lekre gutta er Hansa og Kristian forresten, om noen lurte).

Skjørtet har også vært der i romantiske situasjoner, så det er ikke bare fyll og fanteri altså.

Faktisk har dette skjørtet vært med meg på ganske mange romantiske scener, og fulgt meg gjennom opptil flere romanser. Desverre for meg ser det jo ut til at skjørtet var det mest holdbare av de.

Jeg elsker skjørtet mitt. Med det skjørtet har jeg danset i Romas gater, danset i parker i Oslo, løpt gjennom gater i Praha og snurret rundt og rundt og rundt utallige ganger. Og jeg blir like gira hver eneste gang jeg ser skjørtet virvle rundt meg som en diger lilla sky. Jeg kan huske at jeg sto og nølte litt i butikken over hvorvidt jeg skulle kjøpe det eller ikke, for det var egentlig litt dyrere enn jeg hadde råd til… og fy søren hvor glad jeg er for at jeg valgte å være gæern den dagen. For fremdeles, etter over 5 år, gjør det skjørtet meg tvers gjennom glad.

På facebookprofilen min sto det i dag tidlig: «Har det lilla snurreskjørtet på. Da må det jo bli en bra dag!» Og det gjorde det jammen også. For etter skolen skulle jeg møte min elskede venninne Miriam, og bare det er egentlig nok å juble for. Men rett før Miriam skulle gå, sender Hege en melding om at hun var på vei til byen. Og rett etter at jeg møter henne kræsjer vi inn i Anette og Karen Louise fra klassen vår på Manglerud, og opp på festningen og ut i sola bar det. Deretter ble det mat på Bari. Legg på en veldig koselig melding og kinoplaner, så har du alt ei jente kan ønske seg. 🙂

Så nå skal jeg jammen finne frem nåla.

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. september 21, 2010 7:47 pm

    Dette er det første blogginlegget jeg har lest fra start til slutt. Jeg ble rett og slett oppslukt. Og alt som skulle til var et lilla snurreskjørt. Ser man det =)

    • september 21, 2010 8:03 pm

      Jeg velger å ta det som en kompliment. 🙂
      Og bloggen er særdeles beæret over å få være din første.

  2. Vero permalink
    september 21, 2010 9:00 pm

    Veldig fint skjørt. Hurra! Forøvrig er sminke sterkt oppskrytt, og slettes ikke noe du trenger, for du ser alldeles nydelig ut uten. Såh.

Trackbacks

  1. Mitt 2010, aka Dagbok Of Doom 2010 edition « Alt Innimellom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: