Skip to content

Toget og treet som ville bli venner

november 28, 2010

Nei, denne posten hander ikke egentlig om toget og treet som ville bli venner. Men den handler om hva som skjedde da de bestemte seg for å bli det.

Toget jeg skulle ta i dag kræsjet nemlig i et tre på vei fra Oslo til Mysen. Men det kunne jo ikke jeg vite. Så jeg satt der jeg, i Mysen. Og ventet på toget som aldri kom. Hadde dette vært på sommeren, med fint vær ute, kunne dette kanskje bare vært hyggelig. Å sitte på holdeplassen i Mysen altså, ikke å kræsje i et tre. (Jeg har kræsjet i et tre en gang, det gjorde vondt). Å sitte på holdeplassen i Mysen om sommeren er bare koselig. Å sitte der i slutten av November, med snøstorm utenfor, er ikke så gøy. Det er nemlig et svært begrenset antall sitteplasser på denne holdeplassen, og jeg var ikke den eneste som sto der og ventet på et tog som aldri kom. Vi var mange. Jeg tror faktisk aldri jeg har sett så mange mennesker på Mysen stasjon noensinne… et virkelig godt timet tre, med andre ord.

Så satt vi der da, og ventet. Og fikk høre den samme beskjeden om igjen og om igjen. Den sa noe i nærheten av: «Dette er en melding til alle reisende. Toget til… ehm… Mysen, har kræsjet i et… ehm… tre. Dette har medført strømstans. Store forsinkelser må forventes. Vi jobber med å få til alternativ transport, men vi aner ikke når dette vil skje». Jeg liker spesielt måten han måtte tenke seg om før han husket hvor toget skulle, og at han nølte foran «et tre». Veldig sjarmerende. Folk var veldig utålmodige. Så når en taxisjåfør kom inn og sa at han hadde plass til 4 til Oslo løp folk omtrent over hverandre for å komme ut døra… Jeg derimot, hadde det ganske fint der jeg satt. (JA! Jeg fikk sitte! Etter at alle menneskene løp på hverandre for å slåss om de 4 plassene gikk jeg nemlig og tok meg en av benkene deres. Suckers.) For i Rakkestad fant jeg nemlig mp3-spilleren min, som jeg ikke har rørt på… vel, nesten et år. I løpet av den tiden har jeg brukt spotify på telefonen min, så jeg har ikke hatt bruk for den. Så å plugge i headsettet og slå den på var omtrent som å åpne en lang rekke julegaver fulle av gode minner. Så jeg hadde det ganske fint jeg, selv om jeg var stivfrossen på føttene. I snøstormen hadde det nemlig kommet snø ned i støvlettene mine, og de er ikke egentlig helt egnet til bruk i så kaldt vær. (Så nå har jeg ullsokker og tøfler og ullpledd på, mens jeg drikker te for å bli varm igjen)

Det kom etterhvert en minibuss, som jeg såvidt fikk plass på. Og det var jo fint. Bortsett fra at den måtte jo stoppe på nesten alle stasjonene i hele gokk. Så vi dro på Østfolds-sightseeing i snøstormen, mens jeg satt der og kjente på at jeg ikke kunne kjenne tærne på den høyre foten min. Noe som var en ganske ubehagelig opplevelse, spesielt med tanke på at mannen som satt ved siden av meg åpenbart ikke hadde dusjet, og det var generelt dårlig luft der inne. Men jeg hadde det fint jeg. For i de ca tre timene jeg brukte på å finne veien hjem fra Mysen fikk jeg lov til å gjennoppdage The Hereafter. Jeg fikk høre en av mine gamle favorittsanger «Every car is a person» igjen. Og jeg fikk høre på Tori Amos sanger jeg ikke har hørt på kjempelenge, jeg fikk høre på The Beatles (og de er ikke på spotify), og soundtracks jeg ikke har hørt på lenge. Og jeg fikk høre på sanger fra Eric Woolfson’s POE (musikalen om Edgar Allan Poe, fantastisk musikk). Og så utrolig mye annen fin musikk jeg nesten hadde glemt. Så for å være helt ærlig koste jeg meg jeg…

Men for å ha det sagt, nå har jeg gjenoppdaget den gode gamle musikken min, og i morgen skal jeg kose meg med å gjennoppdage musikkmappa på den eksterne harddisken min, så fra nå av synes jeg tog og trær skal holde seg til sine egne steder, og la hverandre være.

Advertisements
One Comment leave one →
  1. Margrethe permalink
    november 29, 2010 9:02 pm

    Hey, var det det som skjedde! Jeg kom halvannen time forsent på jobb på grunn av det treet. Til oss sa de bare «feil på togsettet og signalanlegget». Jeg satt fast PÅ toget da, så hadde det forsåvidt varmt. Og hadde bok. Manglet bare kaffe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: