Skip to content

Min helt egne busskjæreste

desember 4, 2010

Maren har flere ganger brukt begrepet «busskjæreste», og for ikke så lenge siden fortalte hun om sin helt egne busskjæreste. Jeg ble lettere fascinert av dette fenomenet, for sannheten er at jeg selv har hatt en busskjæreste. «Hatt» som i, jeg ser ham ikke så ofte nå lenger. Men over en periode på flere år var han virkelig overalt.
For de av dere som er for late til å klikke på linken til Maren, og dermed ikke vet hva en busskjæreste er, skal jeg nå gi en kort forklaring. En busskjæreste er den personen du står ved siden av når du venter på bussen hver eneste dag, som på en eller annen mystisk måte alltid er der du er. Om du en dag har overnattet hos en venn på andre kanten av byen, kan du banne på at busskjæresten også har gjort noe lignende, for jammen står han/hun og venter på bussen der også. Så var du på toget til trøndelag da, og gjett hvem som sitter rett over midtgangen for deg? Busskjæresten. Du skjønner konseptet?
Min busskjæreste dukket opp omtrent da jeg flyttet til Oslo sommeren 2004. I august flyttet jeg helt opp til toppen av Kjelsås, og tilbragte endel tid på å ta buss opp og ned derfra. Det var det en annen som også gjorde. Hadde jeg god tid hendte det at jeg gikk i 20 nedover bakken og tok trikken fra Grefsen stadion istedet. Jammen gjorde han også det støtt og stadig. I det halvannet året jeg bodde der oppe så jeg han jo selvsagt ganske ofte, men annet enn at jeg la merke til at han var ganske søt tenkte jeg ikke videre over det. Det er jo ikke så rart at man tar samme buss når man bor i nærheten av hverandre… men så flyttet jeg. Og selv om han ikke lenger tok samme buss som meg hver eneste dag, begynte han plutselig å dukke opp overalt ellers. På t-banen, på trikker og busser rundt om i hele byen. På kino. På café. Og nå senest, for bare noen uker siden, når klassen min var på teknisk museum, dukket han plutselig opp i rollen som vår guide.
Det var omtrent på det tidspunktet at jeg begynte å fundere på alt dette. Denne fyren er jo overalt! Han er ganske søt, og basert på det inntrykket jeg har fått av å ufrivillig observere ham i disse 6(!!) årene vil jeg påstå at han er en ganske hyggelig fyr også. Han la meg i en jernlunge for noen uker siden. Man kunne hatt en dårligere busskjæreste med andre ord.
Så, rent hypotetisk sett (jeg er ikke helt sikker på om jeg føler for det eller ikke) hvor creepy ville det blitt regnet som, på en skala fra 1 – 10, om jeg dukker opp på Teknisk Museum for å lete etter ham, og be ham ut på en kopp kaffe?

Advertisements
6 kommentarer leave one →
  1. desember 5, 2010 3:17 pm

    Do it!

    • desember 6, 2010 3:48 pm

      Okei, da skal jeg begynne å samle mot til et museumsbesøk i januar, så kan dere vente i spenning på resultatet.

      • desember 6, 2010 3:51 pm

        I januar? Hvis du planlegger en kaffekopp i overen måned, faller på en måte hele poenget med kaffekopp litt bort. Kaffekopp burde gjøres .

        Hvis du tenker over dette helt til januar, kan du jo like gjerne foreslå middag og kino.

      • desember 6, 2010 4:13 pm

        Det er mer det at jeg har så mye annet jeg har planer om å få gjort i desember, og enda mer jeg burde ha gjort allerede…

  2. desember 22, 2010 4:23 pm

    Du må virkelig be ham på kaffe!!! Slike tilfeldigheter som dette kan du ikke overse.
    Gleder meg til å høre hvordan det gikk 🙂

Trackbacks

  1. Mitt 2010, aka Dagbok Of Doom 2010 edition « Alt Innimellom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: