Skip to content

Nedtelling: Mitt 2008

desember 29, 2010

Prepost: I mitt nå litt over 4-årige bloggliv har jeg utviklet tradisjonen Dagbokinnlegg Of Doom. Hvorfor jeg kalte det det den gangen husker jeg ikke, men jeg mistenker at det hang sammen med at uttrykket “Of Doom” var noe jeg brukte i alle mulige situasjoner. Egentlig er dette bare oppsummeringer av året som har gått, måned for måned. Eventuelt en ekstra grunn for meg til å skrive ned alle mulige merkelige hendelser og aktiviteter i kalenderboka mi. Som en slags kavalkade poster jeg altså denne uka de “Of Doom” innleggene jeg tideligere har laget, både som en nedtelling til årets oppsummering, og fordi bloggen de opprinnelig var på er slettet, og jeg føler for å poste de på nytt. Dette er altså bare en reposting (med mimimal redigering), ikke noe jeg skriver akkurat nå.

2008

2008 har vært et mildt sagt begivenhetsrikt år. Bare i løpet av den første halvdelen gikk jeg fra å være frustrert samboer til å være singel og manisk til å være sprudlende nyforelsket igjen. Det har vært et år stappfullt av begivenheter. Ei lita jente ble født, og en gammel mann gikk bort, og i skrivende stund går jeg og venter på at en liten gutt skal komme til verden. Året har vært så sprekkefullt av følelser at det er et under at jeg har kommet meg helskinnet gjennom. Nok en gang gjorde jeg sjakktrekket å slutte på medisinene, noe som nok en gang førte til komplikasjoner. Kort sagt har det vært ganske komplisert, og i perioder litt vanskelig å være Trine. Men det har vært et veldig godt år også, og jeg liker å tro at dette året har vært en viktig brikke på veien til å bygge meg og livet mitt opp til de høyder jeg mener jeg burde befinne meg på.

Dessuten er jeg ytterst behagelig å hvile øynene på, om noen skulle lure. Iallfall ifølge Oles sjonkel Rolf.

Januar: Vi starter med en av mine favoritttradisjoner, og innleder året med en to ukers influensa. Hjemmefronten er i heftig nedoverbakke, og jeg begynner å flykte til min gode venn Bård i Asker på jevnlig basis. Omtrent hver eneste tirsdag blir tilbragt på Sidesporet med en øl eller to, men nevnte Gode Venn. En meget bedrukken trålefisker fra nord gir meg navnet Fiona, og mener jeg ser ut som en Blomst I Mai. Jeg begynner å trene for første gang siden ca 8.klasse, og har vondt i ca hver eneste muskel i kroppen, men Taekwon-do er morsomt som aldri før, og jeg virkelig storkoser meg. Jeg oppdager til og med at jeg er myk, noe som kommer som en enorm overraskelse… Andreas fyller 24 år, og vi synger mildt sagt på siste verset. Jentene i Vibes Gate har fest, og jeg møter Ole for første gang. Jeg rusler hjem til Nydalen i snøstorm midt på natta, sammen med Sigurd og Ole. Jeg begynner jakten på min første jobb, og oppdager at jeg er et naturtalent når det kommer til barnehagejobbintervju.

Februar: Et 2,5 år langt forhold tar slutt, og jeg tilbringer mer og mer tid i Asker. Jeg hopper fra det ene jobbintervjuet til det andre, og jeg ser Dave Gorman’s Googlewhack Adventure for første gang, noe som forøvrig anbefales alle. Kom på besøk sier jeg bare, jeg er alltid på jakt etter en unnskyldning for å se den igjen. Bård, Ingunn og jeg oppdager hvor komplisert det kan være å montere en bokhylle, og jeg møter Mette/Ronja for første gang. Jeg fyller 22 år, og jeg reiser til Rakkestad i en ukes tid, for å flykte litt fra hjemmefronten. Det er egentlig ganske frustrerende å ende et samboerskap når man har tre måneders oppsigelse på leiligheten, og ingen har råd til å flytte ut før tiden har gått ut… Jeg besøker Eirin i sarpsborg, og får Mamma hekta på One Tree Hill.

Mars: Hiro bestemmer seg for å dra på rusletur, og en sær dame langt oppe på Kjelsås ringer for å fortelle meg at katten min har okkupert stua hennes. Han hadde rett og slett ruslet inn i stua, forsynt seg av kattematen (til husets katts store irritasjon), og lagt seg til å sove i sofaen. Lille Natalie blir født, og Cathrine og Jørgen blir stolte foreldre. Hurra! Jeg tilbringer fortsatt store deler av min tid i Asker, og jakten på en jobb fortsetter. DSGF fyller 10år, og blir feiret med brask og bram (og masse øl). Mette og jeg ser på Return Of The King, bortsett fra at hun spoler gjennom så godt som hele filmen (fordi hun synes det er litt skummelt..). Jeg tar en liten påskeferie i Rakkestad, og broder’n og jeg har en liten Lotr-maraton. Og nok en gang blir ca hele greia spolt gjennom. Han synes nemlig alle scener med hobbitene er så innmari kjedelige! Jeg begynner å tvile litt på menneskeheten… Det blir plutselig innmari glatt ute, og jeg oppdager hvor lite smart det er å løpe i nedoverbakker med joggesko. Jeg lander hardt og brutalt på halebeinet, og kan ikke sitte på flere uker. Jeg får min første jobb! Halleluja! Jeg begynner som barnehageassistent i en barnehage på Ullern, med nyydelige små rikmannsbarn. Jentene i Vibes Gate arrangerer Venners Vennerfest, og jeg tilbringer store deler av kvelden på fanget til en kjekk fysiker, kjent som Din Venn Ole.

April: Hiro fyller 1år, og telefonen min kreperer. En herlig vennskap blomstrer mellom meg og Jostein. Berit arrangerer overraskelsesfest i anledning Ingunns 26 årsdag. Jeg er i lykkerus etter å ha kjøpt to bikinier (Dette var de første jeg kjøpte etter Operasjonen, og det var en stor dag i Trines liv. Jeg kunne tusle inn på H&M, og i løpet av 5 minutter finne 2 bikinier som passet! Det var jo et mirakel!). Jeg blir riv ruskende manisk, og kjøper en kanin. Sånn helt uten videre. Fordi det virket så fullstendig fornuftig at jeg måtte ha en kanin når jeg skulle flytte på hybel.

Mai: Jeg flytter inn i en sjokkrosa hybel på Grefsen, og Jostein og jeg blir naboer. Master Shakespeare (kaninen) flytter inn, og bare et par dager senere får jeg tilbake min nydelige Hiro, som egentlig hadde flyttet fra meg. En liten Heroes-maraton i Vibes Gate blir etterfulgt av en Romantisk Måneskinnstur med Ole og Sigurd (les: vi gikk hjem sammen). Jeg setter i gang min utspekulerte kampanje for å kapre Ole. Vi har vår første ”date” i klatrestativet på Voldsløkka, og jeg blir med som cheerleader mens han spiller Magic med Sigurd, Kim og Axel. Noe jeg forsåvidt oppdager at jeg er virkelig elendig til. Jeg erklærer min kjærlighet for Ole, men han mener det er en dårlig idé. Ifølge han var vi for forskjellige, og han lister opp den ene grunnen etter den andre til at det aldri ville fungert. På papiret er vi nemlig en svært dårlig match, mener han. Det tok alikevel bare en sms til for å overtale han, og den 14. kunne jeg endelig kalle ham Min. Den 21. er Kristin, Thomas, Sigurd og jeg publikum på TvNorges Sladder. Sigurd vinner en bitteliten TV, og vi rusler hjem til ham og spiser ikke is. Mamma gir meg ordre om å bruke mastercardet mitt på å kjøpe alt jeg trenger av klær, for å la henne betale regningen. Og man sier da ikke nei til sånt?? Vi leverer nøklene til leiligheten på Nydalen, og en frustrerende periode er endelig over. Jeg får min første lønning, og lykken er stor. Nå kommer også Astri med den store overraskelsen. Hun er gravid!!

Juni: Mitt vikariat i barnehagen er over, og jeg er nok en gang arbeidsledig. Jeg kaller det sommerferie, og tar livet med stor ro. Jostein og jeg tilbringer så mye tid som mulig ved Frysja, og jeg bader for første gang på 2 år!! Vi er på Premierefest for Swashbuckled, den mest fabelaktige filmen i manns historie. Jostein, Marcus og jeg er på visning i tidenes utleieobjekt på Ullern, og vi holder pusten i 4 dager. Mannen ringer meg på søndag ettermiddag, mens vi er i Vibes Gate og feirer Martines bursdag, og forteller meg at han hadde tenkt til å gi det til oss, men at han for 10 usle minutter siden hadde fått en telefon fra en familie som hadde mistet sitt hus i brann… Gjett hvem som ikke fikk huset.

Juli: Det er tid for en Reunion for 3Dra, og hele 7 av oss møter opp i frognerparken. Ca samme oppmøte som en gjennomsnittlig time på Manglerud mao. Kjære Lena dukker opp, og vi får hilse på veslepjokken. Ole og jeg er på innflyttingsfest hos Mystiske Mats, som egentlig ikke er så mystisk i det hele tatt. Vi går på visning på Schous Plass, og ting virker lovende for fremtiden. Jeg setter i gang prosjekt MooBoard (for å overvåke mine egne humørsvigninger), som selvsagt går ad undas temmelig raskt. Ole og jeg har vært sammen i 2 måneder. Vi får leiligheten på Schous Plass, og alt er i boks for å sette i gang Kollektivet. Margrethe og jeg hjelper Martine med å rydde i klesskapet, noe som selvsagt er en gylden anledning for en god dose jenteprat. Flotte greier. Jeg er i full gang med jobbjakt igjen, men tar meg selvsagt tid til både båttur og en tur til Arendal for å møte mine nye svigerforeldre. Astri er på ultralyd: De skal få en gutt!! Ole og jeg drar til Dyreparken og får se ulveungene, og rekker i tillegg å ta tidenes herligste nattbad under en nydelig stjerneklar himmel.

August: Vi overtar leiligheten på Schous Plass, og jeg starter opp i ny jobb som barnehageassistent på Grefsen. Jeg joiner Postcrossing, og sitter barnevakt for mine små fettere Elliott og Armand. Ole fyller 25 år, og vi feirer bursdagen hans med vafler og te i kollektivet, uten han. Han er nemlig i Arendal. Espen og Madammen forlover seg! Jeg får betalt for å ta med de herlige barna ”mine” på teknisk museum, noe som selvsagt resulterer i at jeg må ta med Ole dit også.

September: Wall-e!!!!!!! Det er REM-konsert på Valhall, og det er fantastisk som alltid. Jeg blir aldri lei av de, og man gleder seg allerede til neste gang de kommer til Oslo. En av ungene ”mine” slutter, og sorgen er stor. Men jeg fikk sjokolade av ham, og det hjalp jo litt. Jeg blir en ustabil jojo av et følelseskaos, og er ikke akkurat verdens beste kjæreste. Men Ole holder heldigvis ut med meg, til tross for mine tvil. Vi er på innflyttingsfest i Vibes Gate, og har innflyttingsfest på Schous Plass. Og i barnehagen er det omgangssyke og fullt kaos.

Oktober: Det er fortsatt omgangssyke i barnehagen, og jeg blir liggende selv i tre herlige dager. Ole blir selvsagt også dårlig, og folk flest holder en avstand på et par meter for ikke å bli smittet. Gjengen tester Curling, men jeg er fortsatt syk og svak, og velger å bli hjemme. 6.oktober dør Bestefar, og verden stopper opp et øyeblikk. Hans død vekker mange følelser og minner jeg i lang tid har prøvd å fortrenge, men om ikke annet bringer det familien sammen. For første gang siden jeg var omtrent tre år gammel er alle 12 søskenbarna samlet, og slikt er jo koselig. Jeg har virkelig en fantastisk familie. Det er tid for førstehjelpskurs med jobben, og i tillegg vår fantastiske Høstutstilling. En knallsuksess, med verdens beste muffins.

November: Til en forandring deltar jeg ikke i årets NaNoWriMo. Familien blir samlet nok en gang, denne gangen for å feire onel Steinars bursdag. Han fyller 60år, og det blir markert med tur i Operaen, og jazzkonsert med min eldste fetter Frode. I tillegg var det middag for 20stk av nærmeste familie (ja, det er virkelig en del av oss..) hjemme hos min fetter Ståle og hans Kari. Som vi oppdager at har gått i samme klasse som Ole på blindern. Kristin og jeg blir med Madammen på brudekjolejakt, og vi ser ”The Devil wears Prada” hos Trikkeføreren. Ole og jeg befinner oss plutselig på Tamilsk Danseshow i Konserthuset, noe som er artig, om enn litt langvarig… Vi snek oss ut etter ca to og en halv time, og da viste de ingen tegn til å nærme seg slutten. Det er tid for influensa i barnehagen, og både barn, ansatte og foreldre blir liggende rett ut. Ole og jeg feirer 6 måneder, og det er stor ståhei. Vi har Venners Venners Vennerfest på Schous Plass, og har det kjempegøy. Ole og jeg går på date på Teknisk Museum (igjen), og jeg får meg endelig en ny psykiater. Det er nok en gang sykdom i barnehagen, denne gangen er det øyekatarr som slår oss alle ut. Jeg spiser middag hos Cathrine og Jørgen, og hilser på lille Natalie for første gang på flere måneder.

Desember: Jeg sitter i tre timer på legevakta for å få øyedråper og salve, og Hege og jeg feirer hennes 20-årsdag med en nostalgisk ettermiddag på Manglerudsenteret. Martine, Madelen og jeg koser oss med grøt og ”Den lille Havfruen”, og Ole gir en guidet tur på Blindern for Martin og meg. Vi har Luciafrokost i barnehagen, og plutselig bestemmer alle barna seg for å bli bøllefrø en fredag. Man begynner å lengte mot juleferie… Hiro er hos legen og får vaksine og klipper klør, og reiser på hotell i juleferien. (Doffen er blitt gammel og gretten, og det virket ikke som noen god idé å ta med pjokken til Rakkestad). Det er omsider juleferie, og vi reiser til Arendal. Lille julaften reiser jeg ”hjem” til Rakkestad, g feirer jul som vanlig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: