Skip to content

Nedtelling: Mitt 2009

desember 30, 2010

Prepost: Og dette er årets siste prepost, jeg lover. Dette er altså oppsummeringen av mitt 2009, en haug med uinteressante og interessante detaljer mikset sammen til et solid kaos. Det er også avslutningen på min  tilbakeblikk-kavalkade, og nedtellingen til årets «Of Doom» er over. Den kommer altså i morgen, evt i natt. Jeg må bare skrive den først. Og får å gjøre det må jeg ta en pause fra å se på How I met your mother, og det har jeg ikke egentlig lyst til å gjøre. Jeg ligger jo flere sesonger bak… det er masse å ta igjen! Uansett, den kommer snart. Imens kan dere kose dere med å lese om hva jeg gjorde for lenge siden. Værsågo, 2009.

Januar: I januar plukket jeg opp musikken igjen, og begynte å spille med Eskil. Mine gode venner Astri og Harald fikk en sønn! Han het Odin, veide 3750 g og var 55 cm lang. Jeg var deprimert, og var sykemeldt i litt over tre uker. Noe som passet dårlig med at naboene over oss pusset opp og lagde et helt forferdelig bråk. Dessuten hadde vi kakkerlakker. Yuck. Jeg pusset tennene så hardt at tannbørsten brakk, og laget en finfin (og skummel) snømann i barnehagen. Noe måtte jo all den snøen brukes til. Jeg begynner på nye medisiner, og endrer dosen på noen av de andre, og vi venter i spenning på resultatet.

 

Februar: Kakkerlakkmannen kommer for å fikse leiligheten vår, og Hiro må rømme til Ole for en liten stund. Jeg kjøpte meg en rosa mobil (hvorfor ikke?) og ble blondine. Jeg skrev om selvskading, og hang veldig mye hos psykiateren min. Jeg ble 23år, så Les Miserables på Oslo Nye med Ole, og var humle for en kveld. Kroppen min er litt skeptisk til de nye medisinene, og reagerer med å rase opp i vekt, øke blodtrykket, og gi meg en hvilepuls på 92. Hege, Eskil og jeg stifter «bandet» Anokkimos, som egentlig bare eksisterte den ene kvelden. Men vi hadde en skikkelig kul flerstemt versjon av Eskils hit Kari Pekka Kyrö. Vi rakk desverre aldri å spille den inn, men den var awesome!

Mars: I mars sendte jeg ut masse søknader til diverse psykologer, og tvinnet tomler mens jeg ventet på svar. Jeg var hos tannlegen, for første gang på årevis (og hadde selvsagt noia i to uker i forveien) og fikk vite at jeg fremdeles har null hull, kjempefine tenner, men en skikkelig teit kjeve. Tannlegen grøsset hver gang jeg åpnet munnen, og spurte om den alltid laget den lyden. Noe den jo ofte gjør. Jeg fant en Bookcrossing-bok!. Ole og jeg var med mitt opphav og så på Spar-serien i sarpsborg (broren min er håndballtrener), noe som ga meg flashback til ca hele oppveksten min. Helt i slutten av måneden fikk jeg svar fra en psykolog som var både kul og flink, og da var det også i boks.

April: Englebarnet mitt sluttet i barnehagen, og det var innmari trist. Det var påskeferie, og vi tok turen til Arendal. Der leste jeg alle tre Stieg Larsson-bøkene i løpet av den uka. Jeg likte de. Men det gjør visst alle. Vi kom hjem til Oslo igjen, og begynte å gå på visninger. Jeg tar masse blodprøver og EKG, og det viser seg at kroppen har stabilisert seg igjen. Alle hjerter gleder seg. Iallfall mitt. 17. april satt Jostein og jeg på Café Sør, da jeg fikk en telefon om at vi hadde fått leiligheten på Vindern. Plutselig var hele verden vakker, Torggata var full av såpebobler (lekebutikken hadde satt ut boblemaskin!), det var varmt i lufta, og alt var bare lykke! Jeg slo hjul rundt og rundt i middelalderparken, vasset litt i vannet, og blåste selvsagt såpebobler. Det var en fin dag det. Men så… Den tjukkeste 2-åringen i barnehagen hopper på foten min så den nesten brakk (røntgenbildene viste mørke flekker, og noe som kunne se ut som bittesmå sprekker), og samme dag får jeg omgangssyke. Det var en ikke så fin dag.

 

Mai: Vi flytter til Vindern, til en super leilighet med basseng under kjøkkengulvet (og det er kult selv om det ikke er vann i det lenger, en blå bod!) og frukthage utenfor. Vi kjøper oss en vaskemaskin, drar på Ikea og kjøper masse annet. Vi feirer at vi har vært sammen i et år, og Norge knuser alle andre i Grand Prix. Vi streiker i barnehagen, og har personalmøte istedet. Svigers kommer på besøk, og spanderer en ekstremt lukrativ ikea-tur. Oles bihuler skjønner at vi synes de er teite, og begynner å ta seg sammen.

Juni: Man drar til Porsgrunn for Tias utdrikningslag, og man har generalprøve på Innvafling av leiligheten. Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger (og bonus for godt utvalg av te, og for at Ole viste frem den nye dressen sin). Jeg innser at noen mennesker aldri vil forandre seg, og sier opp jobben. Astri, Harald og Odin kommer på besøk til oss for første gang. Odin danser i sofaen, og er veldig søt. Espen og Tia gifter seg, og vi reiser til Arendal for å feire. Det begynner å bli veldig, veldig varmt, og vi henger ved demningen på Nydalen nesten hver dag. Vi kjøper oss en Wii! Vi ser Coraline på kino, og kjøper oss en TV. Ole er nesten helt frisk igjen! Hurra!!

Juli: Det er sommerferie (uten at jeg egentlig kan kalle det det, siden jeg er arbeidsledig). Jeg sender ut søknader i hytt og gevær, og koser meg med å gå på jobbintervjuer. (Ja, jeg synes faktisk at jobbintervjuer er ganske koselige). Mamma & Pappa kommer på middag, vafler og wii. Jeg blir headhunta av Pedagogisk Fagsenter, bydel Ullern. Wohoo! Vi besøker Kristin & Sigurd på hytta, og så drar vi en tur til Arendal. Dyreparken!!! Jeg drar hjem til Oslo etter en uke, Ole blir litt lengre. Eskil og jeg skriver vår helt (nesten) egne hit «Jeg skal aldri lese bloggen din igjen» (til melodien av Reo Speedwagons «can’t fight this feeling»). Den er kjempefin! (De som følger med på sånt har sannsynlivis fått med seg at denne ble brukt i en kampanje i årets Tordenblogg. Du kan høre på den her.) Jeg begynner å bli smådeppa igjen, og akkurat i det han skulle komme hjem til meg blir Ole veldig syk. Veldig syk. Han må bli der en dag til. Og en til. Og en til. Og en til. Ole får kyssesyken, og sitter fast i Arendal. Jeg blir deprimert, og sitter fast i sofaen. Jeg ser nesten to sesonger av One Tree Hill på tre dager, før mamma får nok og får meg sendt ned til båten deres. I Fiskebäckskil. I full storm. Jeg er egentlig veldig glad i storm, så humøret blir betraktelig bedre. Jeg likte den stormen veldig godt. Jeg liker derimot ikke at mange mennesker døde av den. Jeg tok en haug med bilder, og noen av de ble ganske bra. Jeg måtte holde meg fast i en benk for å ikke blåse av brygga, så litt begrenset ble det jo…

August: Jeg stiller opp og har opplæring av assistenter i gamlejobben et par dager, før jeg begynner i den nye jobben. Nå skal jeg være støtteassistent for en liten pjokk med alvorlig funksjonshemning. Det er ganske koselig. Fin barnehage også. Ole blir 26år, og er skikkelig dårlig. Kyssesyken har selvsagt gjort at bihulene er betente igjen, og alt er egentlig litt kjipt. Jeg sitter barnevakt for et par av de gamle barnehagebarna mine, og det er egentlig helt okei. Pappa fyller 50år, og rømmer landet for å unngå at folk dukker opp og arrangerer noe. Han og Mamma seiler båten ut på Koster, og han tror han skal få være i fred. Som om. Jørund/Puddingen/Oles bror kommer til Oslo for å fikse nesa si, og er hos oss et par dager. Vi drar på Kattehuset og henter lille Tiara, fordi Ole er snurt over at Hiro bare vil kose med meg.

September: Jeg er sykemeldt de to første ukene med en virusinfeksjon som mistenkelig nok har nøyaktig de samme symptomene som kyssesyken, men som ikke er det likevel. Jeg tar med en kaffetrakter på jobben, fordi jeg skal møte Astri (som skal få den) etter jobb. Jeg glemmer den selvfølgelig igjen der, og der blir den stående i flere uker før jeg omsider tar den med hjem igjen. Hege og jeg går og ser Jesus Christ Superstar, og begge blir litt forelska i Judas. Frank Kjosås rocker bolle!

(bildet er lånt herfra.)

Oktober: Man feirer bursdagene til Jostein og Bård, og det føles nesten som et godt gammeldags dsgf-treff. Jeg møter Eirin, Christa og Kristoffer i byen, og påtar meg rollen som Kule Tante Trine. Det er skikkelig kult. Vi går på polferd, spaserer gjennom slottsparken, kjøper prinsesse/ridder-ponnier(jeg har fremdeles min. Han heter Sir Arthur, og bor på toppen av den eksterne harddisken min.), kikker innom Standard, og har det generelt sett veldig gøy. Vi får omsider tv og internett fra vår besteste venn Get. Pappa får endelig operert ryggen, og er så hyggelig at han sender meg bilde av såret. Yuck. Vi ser den fantastiske Arendalsfilmen «Bak Fasaden», hos Espen og Tia, og alle hjerter gleder seg. Svigers kommer på besøk igjen, og det blir nok en Ikeatur. Det er østlandske lærerstevne, og jeg er på et kjempekult «musikk med smårollingene»-kurs. Artig!

November: I november var det Nanowrimo som sto på planen. Noe det forsåvidt har gjort flere år, uten at det egentlig har betydd stort tidligere. Men i år prøvde jeg faktisk, og jeg tror til og med jeg kunne ha klart å gjennomføre det… om ikke jeg hadde gått så totalt møkklei av alle karakterene mine etter 35000 ord (og om jeg ikke hadde latt meg overtale til å kjøpe Sims 3 – Reisefeber midt i November. Plan for neste år: Ha et plot med en faktisk handling. Det burde hjelpe. Jeg bakte kjempegode fylte sjokoladekjeks, og Hege og jeg var på Sentrum Scene og så Kings of convenience, som var overraskende bra. Jeg hadde forventet at de skulle være bra altså, men ikke såå bra. De anbefales til alle. Jeg skal definitivt kjøpe billetter neste gang de kommer til Oslo også.

Desember: I desember var det masse pepperkaker. Både på jobb og hjemme. Og lussekatter. Vi var på innflyttingsfest hos Espen og Tia, og man ble litt misunnlige på den nye leiligheten deres. Jeg hadde et par samtaler med legen og psykologen, og konkluderte med at det ikke går så bra som det burde i topplokket mitt. Jeg må trappe ned på jobbing, ikke mer enn 50%. Dermed kan jeg ikke jobbe med pjokken lenger, han trenger 100% hjelp. Og ettersom kontrakten min uansett går ut 31.desember, var det jo ikke noe problem for de. Og så var det et av årets definitive høydepunkter: Regina Spektor. Ole dro hjem til Arendal den 20., så da inviterte jeg Hege over for se P.S. I love you, og spise håpløse mengder snacks.. Og jammen dukket Kristin og Sigurd opp også. Det var koselig. Den 23. dro jeg til Rakkestad. Julaften var som vanlig, først hos Bestemor med godtebord, Tre Nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Donald Duck, deretter var det inn til oss igjen med julemiddagen. Vi spiser Ribbe i Rakkestad. Dvs, de andre spiser ribbe. Jeg spiser alt det andre. Og så var det gaver, og så var det kaker, og så snakker man og koser seg, og man drikker vin og ser på film til langt utpå natta. Det er jul. Og selv om det ikke var så mye vin om gangen var det vin og film til langt på natta hver eneste dag, helt til jeg dro inn til Oslo igjen på søndagen. Så var det de to siste dagene på jobb (med 5 voksne på 4 barn..), den faste dagen-før-nyttårsaften-middagen hos mamma og & pappa, og så var det plutselig nyttårsaften. Vi var  hos Marit & Paul, Martin var også der. Vi spiste helstekt and, som Paul sto for, og det var kjempegodt! Så så vi på Rock’n Roll Wolf, skravlet og drakk vin til Animal Planet (?) og hadde det kjempekoselig. Og Fyrverkeri! Fyrverkeri dere!! Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker fyrverkeri. Og å være på en takterasse på Sandaker var egentlig ganske perfekt.

Så når man ser tilbake på året som har gått, kan man blandt annet legge merke til at vi hadde generalprøve på Innvafling av leiligheten, men at selve Innvaflingen aldri kom. Dette skal vi få gjort noe med i løpet av nærmeste fremtid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: