Skip to content

Mitt 2010, aka Dagbok Of Doom 2010 edition

januar 4, 2011

2010 var året med den rosa kalenderboka, året jeg reiste tilbake i tid og begynte på videregående igjen, året da jeg kom haltende ut av enda et forhold, året jeg fant tilbake til venner igjen, året jeg flyttet for 8. gang siden jeg flyttet fra Rakkestad i 2003, året jeg ble en NaNoWriMo-vinner for første gang, året jeg klarte å oppnå 3 nyttårsforsetter (og feilet på en hel haug). 2010 var året jeg mistet meg selv, og begynte prosessen med å finne frem til hvem det nå enn er meningen at jeg skal være.

2010 var forferdelig. Og fantastisk.

Januar: I januar ble jeg arbeidsledig, og det var så bikkjekaldt ute at jeg nesten syntes at det var greit. Jeg var uansett for sliten til å orke å gjøre noe særlig. Jeg måtte registrere meg på NAV igjen, noe som aldri er spesielt morsomt. Hege og jeg hadde filmkveld, jeg var i begravelse i Rakkestad, og jeg traff verdens søteste Maren for første gang. Jeg løp nærmest ned dørene hos psykologen min, og drakk litervis med kaffe på Café Sør. Jeg snakket med legen om å bli ufør, iallfall 50%, og jeg begynte å føre opp humørsvingningene mine i «ukens kurve» nederst i kalenderboka mi. Den startet veldig turbulent, og så sank den nedover. Og der ble den i litt over tre uker. Dermed er det ikke så mye å si om januar.

Februar: Jeg startet februar med å spise lunsj hjemme hos Virrvarr, det var første gangen jeg traff henne. Hun er fantastisk, og det var litt godt å treffe noen som kjenner de gamle vennene mine, de jeg skulle ønske jeg fremdeles hadde. (I 2011 er et av nyttårsforsettene mine å prøve å gjenoppta kontakten med et par av disse). Dessuten tipser hun meg om en skole hun hadde holdt foredrag på, fordi hun mener den kan være noe for meg. (Takk, Ida!) I februar tok jeg opp kontakten med Miriam igjen, og det er noe av det viktigste jeg gjorde i 2010.  Humørkurven min stiger litt, og går tilbake til min vanlige turbulens. Martine og jeg begynner på Yoga, og bruker to timer hver mandag på å høre om hvordan vi kan bli en del av den «Evige kosmiske kjærligheten» og den «Evige kosmiske energien». Ole drar til Arendal, og jeg må bli igjen hjemme fordi Hiro har vært i slåsskamp og må ha smertestillende og antibiotika hver kveld. Hege og jeg benytter anledningen til å ha et skikkelig slumberparty. Jeg fylte 24 år, og vi brukte det som påskudd til å endelig få gjennomført Innvaflingen av leiligheten. Det var stas. Psykologen min kom for sent til en time, med tidenes beste unnskyldning. Han tar ferje inn til Oslo for å komme på jobb, og denne dagen stoppet den ene motoren til båten når de var midt ute på fjorden. Noe som resulterte i at båten ble kjørende rundt og rundt og rundt i en evig sirkel. Når en annen båt omsider kom ut til de for å fikse det, begynte plutselig motoren å virke igjen. Så den andre båten kjørte sin vei. Ca 2 minutter senere sluttet motoren igjen, og de sirklet rundt og rundt og rundt litt til.

Hiro does not like the cone of shame

Mars: Martine og jeg bryr oss lite om den evige kosmiske energien, så vi slutter på yogaen. Jeg snakker med NAV igjen, men det skjer ikke så mye der. De vil bare ha flere papirer, som alltid. Jeg leker veldig mye med Ingunn, og man ser «Alice in Wonderland» på kino. Jeg likte den! Eirin og Christa kommer til Oslo for å gå på Teknisk museum med oss, og ca midt i måneden møter jeg Stian for første gang på nesten 3 år. Jeg forteller ham om skolen jeg skal søke meg inn på, skolen Virrvarr nevnte i februar, og han bestemmer seg for å søke han også. Og plutselig ble tanken på å kanskje skulle begynne der litt mindre skummel. Så spiller jeg masse Mario Kart med Kristoffer, og melder meg inn hos Barnehageressursen. Jeg var på vikarkurs der, og fikk vite at jeg kunne forvente å få mer eller mindre så mye jobb jeg bare ville. Jeg hørte aldri noe mer etter det… Ole og jeg ser «2012» og rister oppgitt på hodet mens vi ler av hvor teit den er. Så baker jeg boller, og spiller mye mer Mario Kart.

Eirin og Trine i varmekamera

April: I april begynner jeg på Script Frenzy, men innser fort at å skrive filmmanus ikke er noe for meg. Jeg er altfor glad i følelser og skildringer. Gullgutten min, Hiro, fyller 3 år. Bård og Sunniva har innflyttingsfest! Man ser Kick-Ass på kino, og jeg sitter og gliser gjennom hele filmen. Jeg elsker Kick-Ass! Jeg oppdager at den gamle arbeidsgiveren min nok en gang har vært en fjott, ettersom selvangivelsen min påstår at jeg aldri har jobbet der. Jeg kan fortelle dere at Skattevesenet har forferdelig ventemusikk på telefonene sine. Ingunn kommer på besøk og vi striper håret mitt. Det blir stripete med en flekk på ene siden. Min kusine Aurora konfirmerer seg, og jeg prøver meg på å bake brød. De to tingene er altså ikke relaterte…hvis du lurte. Derimot lager jeg en innmari god kake for å feire bursdagen til Ingunn, selv om hun ikke er der. Dessuten oppretter jeg denne bloggen, og starter med en anmeldelse av et tvers gjennom koselig indieband.

Sjokoladekake!

Mai: Jeg får intervju hos Eikelund (skolen jeg skal gå på) og en barnehage samme dag, og begge går kjempebra. Barnehagen trenger en 50% vikar ut mai, og selvfølgelig sier jeg ja til det. De hadde tøffekule unger, og et digert akvarium fullt av rumpetroll! På 17. mai inviterer vi til grilling og kubb hos oss, og ganske mange kom. Vi ble 10 stk, og det skal man jo ikke kimse av. Og så… Flight of the Conchords!!! De spillte på Folketeateret, og fy søren så bra det var! Ah, jeg elsker de to! Jeg sender to pakker med sjokolade i, en til Berkeley og en til Bristol. Det er salg på Probat, og Martine og jeg raider butikken. Fredag 28. mai kommer Jostein tilbake til Oslo. Det må selvfølgelig feires, så Jostein, Bård og jeg feirer med øl på både Oslo Bowling og Sidesporet. På søndagen tar Jostein og jeg den første av det som skal bli en lang rekke av rusleturer på oppdagelsesferd i Oslo, og vi snakker om seriøse ting. Og så, helt på slutten av måneden blir det slutt mellom Ole og meg.

Flight of the conchords, på Folketeateret

Juni: Ole flytter ut, og alt er veldig trist. Jeg begynner å miste trua på kjærligheten, og mister motet, og kompenserer med at jeg plutselig blir supersosial. Film med Jostein, Øl med Stian, og så tilbringer vi en kjempekoselig helg hos Bård og Sunniva. Vi bader, spiser Buladas, ser på Happy Feet og spiller ModNation Racers. Jeg får pakke i posten. Den inneholder det første ❤ Magazine (som lages av Hjartesmil), og et annonymt brev. «Ikke slutt å tro på kjærligheten» står det. Det er den beste pakka jeg noensinne har fått i posten. (Nå har det seg sånn at personen som skrev det annonyme brevet tilfeldigvis har en tegneseriestripe på nettet, der hun tilfeldigvis både tegner og skriver for hånd. Jeg kjente igjen håndskriften, men det var like koselig likevel. Dessuten fikk det meg til å føle meg som en kul detektiv for en liten stund. Takk igjen, Kristin!)  Jeg spiser middag med Mamma og Mappa på Aker brygge, og vi snakker ut om alvorlige ting. Etter å ha frika ut litt blir Ole og jeg sammen igjen. Ole drar til Arendal for å komme seg bort litt, og Jostein og jeg går på Middelalderfestivalen. Det var koselig. Til slutt tar jeg meg en ukes ferie i Arendal.

Kule skiltet på Middelalderfestivalen

Juli: Jeg kommer tilbake til Oslo, og Jostein og jeg går mange turer rundt omkring, når han ikke jobber. Men det gjør han nesten hele tiden. Fordi han er sånn kul designer og sånn. Jeg er litt småsosial i mellomtiden. I midten av måneden føler jeg for å komme meg bort litt, og tar buss nedover svenskekysten for å mønstre på mine foreldres båt utenfor Lysekil. Natten før dette tok værgudene helt av, og det lynte og tordnet i over tre timer i Oslo, mens det pøsregnet så hardt at når Jostein kom hjem så det ut som om han hadde badet. Dette var derimot ingenting i forhold til hvordan denne stormen koste seg utenfor Lysekil. Der var det full storm, og orkan i kastene. Når jeg kommer dit derimot, bare regner det. Og når det først blir sol er det så mye brennmaneter at det mesteparten av tiden ikke var plass til å bade. Så kommer jeg hjem igjen og går på Hemmelig førpremiere på Ringen kino. De viste Splice, og det er den teiteste filmen jeg har sett i år. Det var felles enighet om at det eneste positive med filmen var at Adrien Brody var fin på håret.

Så, i slutten av måneden blir det opprør på nettet. Det har vært Gatebil i Rakkestad, og tre jenter blir voldtatt. Dette ser en journalist i Rakkestad Avis på som «et lite skår i gleden». Jeg blir sint. Det blir SerendipityCat og Grubleplassen også, og det nærmest koker over på Twitter. Humørkurven min ser plutselig lite koselig ut. Jeg blir, for å være ærlig, helt ødelagt. Midt oppi dette kommer Ole tilbake til Oslo, og ting går galt der også. Han drar tilbake til Arendal dagen etter at han kom. Og så var det Game Over. Men man må jo bare komme seg videre. Just keep swimming, just keep swimming. Så jeg bestemmer meg for å gjøre noe jeg ikke tør, og legger ut en video av meg selv som synger på youtube. Det var nemlig et av nyttårsforsettene mine, å tørre det. (I 2011 skal jeg gjøre det igjen, kanskje til og med flere ganger, med litt bedre lydkvalitet. )

August: Kristoffer er snill, og trøster meg med en kinotur for å se Inception! Så snakker jeg tilfeldigvis med mamma mens jeg spaserer gjennom Oslo S, og hopper like gjerne på første tog til Rakkestad. Dagen etter går jeg til min faste frisør der, og får striper uten flekk på siden. Så drar jeg hjem igjen. Andreas og Ping kommer på besøk, og så er det fest hjemme hos de, i kollektivet på Godlia. Og plutselig forandrer livet mitt seg litt til det bedre, for helt ut av det blå får jeg tilbake et helt hus fullt av gamle venner (og noen nye) jeg trodde jeg aldri skulle se igjen. Og dermed kommer jeg tilbake inn i supersosialmodusen min igjen. Harald har sin legandariske bursdagsfest i Gamlebyen, og det er supert, det var en kjempefin kveld. Jeg sov bedre enn noensinne den natten. (Takk). Jeg spiser lunsj med min bror Trond på en torsdag, og uka etter begynner jeg på skolen. Resten av måneden mer eller mindre flyr forbi, det er bursdagsfest for Jørgen på Godlia, og dagen etter skal man feire bursdagen til pappa, så da kjører Sindre meg like gjerne til Rakkestad. Han følte bare for å ta en kjøretur. Jeg klaget ikke. 🙂

September: September begynner med at Sindre og jeg ser hele The Guild, og Zombieland. Deretter går jeg på museum med Astri, og Sindre og jeg begynner å se på Castle også. (Jeg har allerede sett hele serien et par ganger, men sier aldri nei til å se ting flere ganger. Hvis jeg først liker noe kan jeg gjerne se det hundre ganger). Noe er galt i halsen min, når jeg snakker føles det som om halsen tettes igjen, slik at jeg får problemer med å puste. Det blir verre av både kaffe og alkohol, og diverse ting jeg spiser. Jeg snakker med legen, og hun sender meg til ultralyd senere i måneden. De finner ingenting, men etterhvert går det over av seg selv…Det er høst, og det får meg til å mer eller mindre boble over av energi. Siden hverken Hege eller jeg hadde smakt det før lager Sindre sushi til oss, og Jørgen slenger seg på, og slenger i tillegg til forrett og to desserter. Man må jo like de guttene… Jørgen og jeg setter av en dag til House, Drew Carrey’s Green Screen Show og diverse morosaker på youtube, og jeg spiser middag med Thomas. Jeg møter Veronica for første gang på mange år, og det er awesome. Så er det Pimp & Ho Party på Godlia, deretter er jeg på Mary Kay – kurs hos Mari, og så drar Sindre og jeg på Haglebu for en helg. Deretter blir det filmkvelder, Teknisk Museum med skolen, kaffe med superfetter Magnus ved festningen,og så kommer Jostein for å bo hos meg en stund. Og så moteblogger jeg jammen, om det lilla snurreskjørtet mitt.

Oktober: Det er bursdagsfest for Andréas, Miriam og jeg har Ringenes Herre-maraton og slumberparty (Andréas kommer også. På maraton altså, ikke slumberparty. In his dreams, lizzom.) Det er høstferie, og Jostein, Bård og Miriam har bursdag! Dessuten har Hege og jeg 5-års jubileum som venner. Er så fint å ha dato på ting! Siden Bård blir 30 år bestemmer Jostein og jeg oss for at vi må gjøre noe ut av det. Så vi drikker litt i meste laget vin, og spiller inn en kjærlighetserklæring til ham (med gitar, kazoo og til tider fnisete synging), med sanger fra filmen Juno. Jeg synes vi var ganske flinke, hvis du ser bort ifra fnisingen. Filmen ble vist på storskjerm på Bårds bursdagsfest, og siden han hadde bursdag fikk han lov til å poste den på youtube også. Heldiggrisen. Så var det Bari, og Scott Pilgrim på kino (Aaaah! Scott Pilgrim!!) på søndagen, (og en gang til på torsdagen) og så løp vi omtrent ned dørene på Yogurt Heaven.  Moren til Hege inviterte oss på middag igjen, og det var så koselig! Vi så Next To Normal på Det Norske Teateret med skolen, og så måtte jeg begynne å flytte. Dessuten var det Halloweenfest på Godlia! Jeg var en dødsengel. Nå har jeg svarte vinger på veggen over senga. 🙂

Hege & Trine 5 år!

November: Ah, November!!! Ikke bare er November en av mine favorittmåneder pga NaNoWriMo, men denne gangen betydde det også slutten på flytting og styr og mas. November betydde starten på en helt ny epoke i livet mitt, og det føltes bra. Når i tillegg NaNoWriMo boken min viste seg å være nesten lekende lett, og dessuten morsom å skrive ble det jo enda bedre. Alt var bedre i årets november. Jeg hadde folk å skrive sammen med, hyggelige og morsomme mennesker som var gale nok til å kaste seg ut i det sinnsyke prosjektet sammen med meg. Det var skrivetreff flere ganger i uka, og jeg sitter i tillegg igjen med følelsen av at resultatet ikke ble så ille… selvsagt må det redigeres og skrives om og fikses på, dette er jo ikke annet enn et førsteutkast, men likevel. Jeg er fornøyd. Iallfall med det faktum at jeg VANT! Jeg fullførte! Jeg skrev 50 105 ord i løpet av 30 dager. Jeg skrev en hel bok. Men det var jo annet som skjedde den måneden også. Det var Yogurt Heaven med alle jeg klarte å dra med dit, jeg kjøpte meg en TV, den nye Harry Potter filmen kom ut, også var jeg på Sukkerfest. Å dæven! Det har jeg jo glemt å fortelle! Jaja, blogging om det senere. Så fikk jeg en ny psykiater (endelig), omtrent samme uka som jeg klappet sammen igjen. Idét den rosa skyen NaNoWriMo representerer for meg forsvant virket det som om fotfestet også gjorde det. Jeg fikk ikke sove, jeg kom meg ikke på skolen, medisinene virket ikke så bra lenger, og jeg begynte å utvikle nye symptomer.

NanowrimoWINNER

Desember: Ting står litt fast, jeg sover fremdeles ikke noe særlig og morgenene blir bare verre. Jeg kommer meg ikke på skolen, og i midten av måneden blir jeg og skolen enige om at jeg skal sykemelde meg ut året. Så da kan jeg bruke det lille jeg har av energi på andre ting. Bursdagsmiddag hos Hege, for eksempel. Eller spille wii med småfetterene mine. Eller skrive om busskjæresten. Pappa, Mamma og jeg går på konsert med Vigdis Wisur, og det var fantastisk! Jeg prøver å være sosial, og jeg må jo uansett komme meg ut for å fikse ting til jul. Vi har dsgf-filmkveld, men vi var ikke så mange som kunne komme. Men det var uansett koselig. Jeg fiksa på håret mitt, og fikk pannelugg for første gang siden barneskolen. Jeg var på juleshopping med mamma, og styret og ordnet, og så ble det jul i år (i fjor) også. På julaften var vi flere enn vi har vært så lenge jeg kan huske. I tillegg til oss som pleier å være der: Mamma, Pappa, Bestemor, Trond, meg, og eldstebror Anders annenhvert år, var det i år også tante og onkel, og to fettere. Det var koselig. Kjempekoselig til og med. Jeg var utslitt etterpå, men det var jo absolutt verdt det. Så var det å dra tilbake til Oslo, og i løpet av årets fire siste dager i byen fikk jeg skvist inn både filmkveld med Sindre og seriekveld med Andréas, i tillegg til nyttårsfeiringen som bestod av middag hos Miriam med bare oss to, og så en ekstremt folksom fest på Godlia. Og så var det over.

Trine med pannelugg

Året 2010 har definitivt hatt sine lyse sider, men når jeg ser tilbake er det alfor mye negativt også. Det har vært et tøft år, og det er fortsatt mye som må ordnes opp i. Jeg har fremdeles ikke hørt noe angående behandlingen jeg skal begynne med, behandlingen som plutselig ble mye mer aktuell etter alt som skjedde i sommer. Listen med nyttårsforsetter er ganske lang i år, men heldigvis er det mange konkrete ting på den, ting som kan fikses med en telefonsamtale eller lignende. Det skal nok la seg ordne, alt sammen.

Og nå, etter å postet oppsummeringer av fire hele år må jeg innrømme at jeg er innmari spent på hvor dette året kommer til å ta meg… Hva som vil skje, hvilke nye mennesker som skal komme inn i livet mitt, hvilke overraskelser som kommer til å rocke min metaforiske bolle dette året. Og selv om jeg er utslitt selv før året helt har startet er jeg relativt optimistisk. Det blir nok bra dette. 2011 blir året med den lilla kalenderboka, og for øyeblikket er den nesten tom. Med unntak av et par konsertplaner vet jeg ikke om noe som skal skje dette året. Og det er litt fint, kjenner jeg.

GODT  NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. januar 7, 2011 8:44 am

    Hei og godt nytt år til deg! Selv om jeg ikke kjenner deg syntes jeg det var interessant og fint å få lese om året ditt. Sitter og spiller sangen din for tredje gang, jeg synes du både synger og spiller fint! Deilig sang, som var ukjent for meg. Trengte visst noe sånt nå.

    Ønsker deg et langt bedre 2011 enn det 2010 var for deg! Ønsker igrunn det for meg og. 😉

    Klem fra Lothiane

    • januar 7, 2011 6:05 pm

      Tusen takk!
      Det er alltid godt å få høre at noen liker det jeg gjør. 🙂

      Godt nyttår til deg også! Jeg skal krysse fingrene for at det nye blir knallbra for oss begge. 🙂

      Klem tilbake!

Trackbacks

  1. Mitt 2011 « Alt Innimellom
  2. Mitt 2013 (og litt 2012) | Alt Innimellom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: