Skip to content

Fantastiske (<– sarkasme) Psykiateren

januar 11, 2011

I løpet av mine nå ganske mange år som syk har jeg truffet på ganske mange terapeuter. For øyeblikket er jeg for eksempel på psykolog nr 8 eller 9, jeg har kommet ut av tellinga. Noen av de var flinke, en stor del av de var ikke. Noen var nesten tragiske. Men det blir jo endel artige historier ut av det. Han som hele tiden sammenlignet meg med Mozart er en av mine favoritter, selv om har ikke var noen fantastisk psykolog. Jeg var ikke syk i det hele tatt, jeg var bare en veldg kreativ sjel… Genialt!

Jeg har hatt tre veldig gode psykiatere, den ene mistet jeg da jeg flyttet vekk fra indre Østfold, den andre fordi jeg fylte 18, og den tredje fordi jeg byttet bydel. Jeg har stort sett fått ganske god behandling når det har kommet til den rent medisinske delen av sykdommen min. Med unntak av tiden min på Veum selvsagt. (jeg postet en gang en tekst om dette på den gamle bloggen min, og har planer om å reposte det her ved en eller annen anledning). Behandlingen jeg fikk der var intet annet enn tragisk. Med unntak av et par veldig (et par minutter, maks) korte samtaler så jeg legen min bare to ganger. Når hun skrev meg inn, og når hun skrev meg ut. Ved sistnevnte nevnet hun forøvrig at hun nok hadde plassert meg på feil avdeling også.

Jeg regnet med at denne personen ville beholde kronen som den verste, men nå har hun jammen fått konkurranse. Psykiateren jeg har nå er nærmest imponerende. Jeg har bare sett henne et par ganger, men hun har virkelig klart å gjøre et inntrykk. Jeg burde jo tatt hintet når hun ba meg ta sovemedisiner om morgenen… Det skal sies, at de er ikke egentlig sovemedisiner, de er antipsykotiske. Men halve grunnen til at jeg begynte på de i utganspunktet var at de hadde den heldige bivirkningen at de fikk meg til å sove. Derfor skulle jeg altså ta de på kvelden. Dette hadde jeg allerede forklart for henne. Men ettersom jeg hadde blitt henvist til henne fordi ting ikke lenger fungerte så bra, fant hun ut at det kunne være en god idé å dele opp doseringen på denne. 200mg om kvelden, og 100mg om morgenen. Jeg prøvde å kommentere at dette kanskje ikke var så lurt, men fikk bare svar tilbake at hun var psykiater. Hun visste hva hun gjorde, mente hun. Så jeg holdt kjeft, og gjorde som hun sa.

Det var jo åpenbart allerede før jeg begynte at dette kom til å bli tåpelig… jeg tok de om kvelden, og sov heller dårlig. (Dette var noe av grunnen til at vi i utgangspunktet skulle endre på noe, at jeg nesten ikke sover lenger + har dårlig søvnkvalitet når jeg først gjør det) Deretter våknet jeg i 8 tiden, og var mer eller mindre våken da jeg tok medisinene. I 11 tiden sovnet jeg igjen… Jeg var flink jente og prøvde ut dette i en hel uke, bare for å gi det en sjanse… det kunne jo hende at det stabiliserte seg etterhvert, og dessuten skulle jeg tilbake til henne da. Men når dagen for neste time kom ble timen avlyst. Hjemme med sykt barn, og det må hun jo få lov til… damen jeg snakket med sa at psykiateren skulle ringe meg tilbake neste dag. Det gjorde hun altså ikke. Siden det nå var blitt juleferie, og jeg gjerne ville være våken, gikk jeg tilbake til å ta medisinene slik jeg har pleid. Det virket bare for dumt å skulle ta sovemedisiner om morgenen…

En uke etter juleferien hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, så i forrige uke ringte jeg henne. Jeg fikk time to dager senere, så jeg regnet med at ting skulle ordne seg. Dagen jeg skulle dit hadde jeg en fryktelig dårlig dag i utgangspunktet, så jeg kunne virkelig trengt litt støtte. Men nei. Først ble hun sint på meg for at jeg hadde endret medisinene uten å snakke med henne først, og hun nektet å høre på meg når jeg protesterte. Ettersom jeg var på gråten allerede var det dessuten ganske begrenset hvor mye jeg klarte å krangle på det. Deretter spurte hun hvordan det gikk med skolen, og jeg måtte jo innrømme at det ikke gikk bra i det hele tatt. Først og fremst fordi jeg jo sovnet en time etter at jeg kom dit… men også fordi mangelen på søvn virkelig begynte å gi utslag i form av depresjon. Det gikk ikke bra på skolen i det hele tatt, sa jeg.

Psykiater: Det var jo dumt av deg, det må du gjøre noe med.

Meg: Eehm… det er litt begrenset hva jeg får gjort når medisinene ikke virker..

Psykiater: Jo, men nå er det et nytt år og et nytt semester. Nå kan du jo starte helt på nytt igjen, og gyve på med ny energi og motivasjon.

Meg: …

Jeg var virkelig ikke klar over at det nye året automatisk nullstiller humøret mitt, og automatisk gjør alt positivt. Dette er åpenbart noe jeg har gått glipp av. På dette tidpunket var jeg for paff til å komme med noen form for argumentasjon, så jeg ble bare sittende der og måpe. Jeg prøvde å foreslå at jeg kunne få en sykemelding, slik at jeg iallfall ikke trengte å få så mye udokumentert fravær, men det var ikke hennes ansvar, sa hun. Det måtte jeg snakke med psykologen min om. Hvorpå jeg prøvde å kommentere at ettersom han som psykolog faktisk ikke kan skrive ut noen sykemelding, at det var hennes jobb som psykiater… men det var ifølge henne ikke hennes ansvar. Jeg var nemlig blitt henvist til henne for å ta seg av medisinering, alt annet enn det var ikke hennes jobb.

Hun konkluderte videre at vi skulle øke dosen på de stemningsstabiliserende medisinene mine, for hvis jeg blir litt mer stabil kommer alt annet visstnok til å løse seg helt selv. Mitt forslag om å kanskje prøve noen form for sovemedisiner, siden jeg nå mer eller mindre ikke sover i det hele tatt, ble bare avslått. Igjen, det var hun som var psykiater, ikke jeg. Altså skulle jeg øke litt forrige uke, litt denne uken, og så komme og ta blodprøver etter det. Så skulle vi ha en time til etter blodprøvene, men det kom nok til å bli siste timen, mente hun. Da hadde jeg jo tross alt endret på medisinene.

Å vente på å se om det faktisk gir noen resultater er altså ikke nødvendig… så lenge vi har endret noe. Slående logikk der.

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: