Skip to content

Singel: 6 måneder senere

januar 16, 2011

Det er merkelig hvordan livet endrer seg. For rett i underkant av 6 måneder siden dro samboeren min fra meg, og etterlot meg alene. Singel. Singel for første gang siden… vel, lenge siden. Siden jeg var 17 (såvidt) har jeg gått nesten flytende fra det ene forholdet til det andre. Som den håpløse romantikeren jeg er trodde jeg selvsagt hver eneste gang at dette var Den Rette. Dette var personen som skulle redde meg. Fordi jeg innerst inne alltid har sett et behov for å bli reddet. Jeg var ikke komplett alene. Så jeg seilte videre. Og hver gang et forhold tok slutt døde en liten del av meg, og den lille stemmen i hodet mitt fortalte meg at denne gangen skulle jeg klare det. Jeg skulle klare meg på egenhånd denne gangen, jeg skulle ikke flykte inn i et nytt forhold… men så, etter ca 3 – 4 måneder, dukket Den Rette opp. Og hele prosessen begynte på nytt.

Denne gangen har det vært annerledes. Kanskje var det fordi jeg denne gangen ble dypere knust enn de forrige, jeg hadde virkelig trua på denne. Jeg har hatt trua tidligere, men dette var første gangen jeg trodde at jeg var moden nok til å holde det gående. Jeg tok feil, og kanskje var det nettopp dette som har holdt meg på bakken disse månedene. Jeg er overhode ikke klar for å være i noen forhold nå. Etter et halvt år  har jeg begynt å finne meg selv, hvor klisjéfyllt det enn måtte lyde. I løpet av dette halvåret har jeg gått fra et desperat ønske om å finne en ny prins, til å langsomt bli en self rescuing princess, som det så fint heter. Jeg trenger fremdeles i bli reddet, men det er det jeg selv som skal gjøre. Eller, for å være ærlig; meg og psykologen min. 😉
Jeg går ikke lenger rundt og venter på at den skinnende hvite ridderen skal dukke opp. Jeg blir ikke lenger betatt av hver eneste person som gir meg litt positiv oppmerksomhet, eller vilje til å ta vare på meg. Jeg ser ikke lenger potensiale for forhold hvor enn jeg snur meg. Jeg har ikke lenger en nesten desperat frykt for å være alene. Og det er en innmari god følelse.
I innlegget jeg postet for ca et halvt år siden skrev jeg at jeg var på vei, at jeg skulle inn til ny behandling for det som kanskje er mitt aller største problem; Sex. Eller rettere sagt post-traumatisk stress. Dette har ikke skjedd ennå, hovedsakelig på grunn av lange ventelister. Det var iallfall det de sa for noen måneder siden. Jeg begynner å mistenke at de har glemt meg… så å ringe til de står på min håpløst lange liste over tinng jeg er absolutt nødt til å gjøre med en gang. Dette er en av de kjipe sidene ved å ikke ha samboer lenger; jeg har ikke lenger noen som kan ta over noen av disse samtalene. Men det får bare gå seg til. Jeg hører nok fra de snart… Jeg er iallfall på vei.
Jeg klarer meg altså fint alene, i motsetning til hva jeg trodde for et halvt år siden. Jeg kan klare meg selv, mer eller mindre. Jeg kan bli et helt menneske på egenhånd. Men likevel…selv om det ikke er direkte relevant… Jeg har det overhode ikke bra nå, tvert i mot. Jeg er sliten, jeg sover ikke, og jeg har en psykiater som for det meste jobber imot meg. Jeg har masse å klage på når jeg skal til min fantastiske psykolog på torsdag. Jeg er på god vei inn i depresjonen igjen, selv om jeg ikke er helt der ennå. Ting begynner å gå galt igjen. Det er stor fare for at jeg ikke får gått ferdig skolen i år, og ting ser generelt litt mørkt ut. Men likevel er jeg ikke lenger redd for at jeg ikke skal klare meg. Jeg vet at det kommer til å ordne seg, uansett hva som skjer (noe som forsåvidt er et bevis på at jeg ikke er helt deprimert ennå, at jeg faktisk tror at det vil løse seg). Jo det kan hende jeg dropper ut av skolen. Jo, jeg må finne meg nok en ny psykiater. Jo, jeg må sannsynligvis få enda flere medisiner å ta. Joda, det er svært sannsynlig at det kan bli aktuelt å legges inn på sykehus igjen. Men det er greit. Det kommer til å gå bra, og jeg har et ekstremt godt nettverk av mennesker rundt meg som vil stille opp. Og viktigst av alt; jeg trenger ikke lenger en kjæreste for å få det til.
Men helt fantastisk er det jo ikke. Selv om jeg klarer meg på egenhånd er det mye jeg savner. Jeg savner å ha noen å sove med. Jeg savner å ha en skulder å gråte på. Noen å spise middag med. Jeg savner å ha noen. Og hvor merkelig det enn måtte høres ut; mest av alt savner jeg å ha noen å sende meldinger med før jeg legger meg, før jeg sovner. Meldinger som gjør meg varm inni meg, meldinger som får meg til å smile. Dette er det eneste jeg virkelig, virkelig lengter etter. Hvor rart det enn er, så er dette det jeg savner mest.

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. gressplener permalink
    januar 16, 2011 11:43 pm

    Kan ihvertfall legge igjen en melding her 😉
    Bra å være selvdrevet! Håper du slipper depresjon og kommer deg gjennom det. Går mot lysere tider 🙂

  2. januar 17, 2011 1:51 am

    Så fint skrevet! Du har virkelig god innsikt, du burde bare fortsette med å bli bedre kjent med deg selv/finne deg selv. Dette kommer til å gå strålende hvis du legger sjelen din i det. Jeg har det litt tøft selv for tiden, men jeg mister aldri troen. Har kommet meg gjennom myyye her i livet, senest for 2 år siden og det har bare gjort meg sterkere. Men det er selvfølgelig tøft med slike tunge, psykiske perioder. Men tenk at du har lært, at du ikke lever i uvitenhet som mange andre og vet forskjellen på innbilt lykke og ekte lykke. Det er i hvert fall det jeg forteller meg selv. Og litt motgang i livet gjør at du setter mer pris på de små øyeblikkene og de små seierene. Tror du klarer dette, det gjelder å ta ting i egne hender, som du har gjort! Highfive, haha ❤

    • januar 17, 2011 12:24 pm

      Takk for kommentar! Vi får krysse fingrene for at vi begge går mot lysere tider, og at dette ordner seg snart. Og som du sier, det hjelper mye å ha litt innsikt, det har hjulpet meg gjennom veldig mye.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: