Skip to content

Det store veddemålet

januar 20, 2012

Som nevnt i årets første post har jeg altså klart å rote meg inn i et nokså omfattende veddemål. Et veddemål som mest sannsynlig kommer til å prege store deler av 2012. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal vinne dette veddemålet… jeg vet bare at jeg må. Jeg vil. Jeg skal.

Det hele startet med en tur til byen for å møte min gode venninne Martine og min gode fetter Magnus. Vi skulle ta «en» øl, og dere vet vel alle hva det betyr… Rundt midnatt forlot Martine oss til fordel for fornuften. Dette var tross alt på en onsdag. I ettertid innser jeg at jeg burde hørt på fornuften jeg også. Men jeg driver jo ikke med sånt. Magnus og jeg flyttet oss til et sted der ølen var litt billigere, og holdt det gående en liten stund til. Lenge nok til at alt av kollektiv transport hadde gått og lagt seg for natta. Det var jo ikke noe stress, mente vi. Vi kunne jo bare dele en taxi! Noe som gir fint lite mening ettersom vi bor i to helt forskjellige deler av byen. Likevel var det dette vi gjorde.

Jeg så ikke på klokka da jeg kom hjem, men ut ifra omstendighetene vet jeg at det var sent på natta. Det virket ikke veldig viktig der og da, jeg var i altfor godt humør for det. Jeg var et sted mellom brisen og full, noe som er nøyaktig så full som jeg noensinne tillater meg å bli. Edru nok til å forstå at det eneste fornuftige å gjøre i den situasjonen er å legge seg til å sove, men bedugget nok til å logge på facebook istedet. Jeg innser i ettertid at også dette var en tabbe. På facebook begynte jeg nemlig å chatte med ei gammel venninne. Gammel i den forstand at jeg ikke har snakket med henne på flere år. På en eller annen måte begynte samtalen å vri seg inn på Twilight. Venninnen dette gjelder er nemlig en stor fan av nevnte bokserie. En skapfan, som ønsker å være annonym. (Akkurat dette synes jeg er så fascinerende at jeg blir nødt til å skrive mer om det senere.

Jeg har ikke noe imot Twilight selv. Jeg har lest alle fire bøkene, og jeg synes ikke de var på langt nær så ille som folk skal ha det til. Jeg opplevde hverken hodepime, kvalme eller magesår. Ingen av disse fysiske smertene folk påstår at de får bare de tenker på å skulle lese bøkene. Jeg satt ikke engang igjen med et behov for å dyppe bøkene i syre og så sette fyr på de. Det var til og med deler av de jeg faktisk koste meg med å lese.

Men… det var deler som irriterte vettet av meg også. At vampyrene glitrer for eksempel, synes jeg er heller tåpelig. (Når det er sagt synes jeg egentlig at det er litt kult at hun prøver å tilføre sjangeren noe nytt ved å la vampyrene få lov til å være utendørs på dagtid. Jeg skulle bare ønske at hun fant en annen årsak.) I tillegg satt jeg ved flere anledninger og irriterte meg over språket hennes. Det er gjentagende, det er hakkete. Ved flere anledninger endres ting uten at det gir mening. Hun motsier seg selv. For ikke å snakke om hvor mange ganger vi får høre om hvor guddommelig vakker Edward er. Jeg liker konseptet. Jeg liker stort sett historien. Jeg liker bare ikke måten det er skrevet på. Jeg synes rett og slett ikke at hun skriver godt nok.

I ettertid ser jeg at dette var en idiotisk ting å si. Det var her det begynte å gå galt.

«Så du sier at Stephenie Meyer skriver dårlig?» spurte min annonyme venninne plutselig. «Du tror du kunne gjort det bedre?»

«Vel… jo, ja, jeg synes egentlig det.» svarte jeg. Jeg var beruset nok til å ikke innse at hun hadde lurt meg rett inn i en felle.

«Greit» sa hun med et lurt smil. (Okei, det med det lure smilet fant jeg på helt selv. Man kan ikke se lure smil igjennom facebookchatten. Jeg er likevel overbevist om at det var der.) «Jeg vedder 500 kr imot»

Å faen.

Så nå skal jeg altså skrive en vampyrbok. En god vampyrbok. Og det er regler å forholde seg til.

  • Hovedplottet i boka skal være en kjærlighetshistorie mellom en vampyr og en vanlig dødelig
  • Boka skal inkludere både snille og slemme vampyrer

Jeg har ikke helt avklart med meg selv hva som skal skje i boka, hva selve plottet skal gå ut på, men jeg kan garantere at ingen av vampyrene mine glitrer. De kan heller ikke gå ut i sola. De tåler ikke hvitløk eller sølv. Derimot kan de, i likhet med gode gamle vampyrer, forvandle seg til flaggermus. De foretrekker å sove i kister, og de kan drepes ved å kjøre en trestake (eller et annet passelig spisst objekt) gjennom hjertet.

Hva mer, folkens? Hva burde/burde ikke være med? Hva skal egentlig til for å skrive en kvalitetsvampyrbok?

Advertisements
6 kommentarer leave one →
  1. januar 20, 2012 6:23 pm

    Research, research, research. Gå på biblioteket eller finn gode nettsider som omhandler mytene og historiene rundt vampyrer, fra langt tilbake. Autentisitet er bedre enn glitter 😀
    Og rødvin. Rødvin er obligatorisk.
    Og ei litt tøffere jente som hovedperson enn Bella Swan.

    🙂

    Håper jeg får lese den en gang 😉

  2. Vero permalink
    januar 20, 2012 7:48 pm

    Se filmen «Nosferatu» og la deg inspirere av den. La deg også inspirere av Buffy, for Buffy er kult. 😉 La den kvinnelige karakteren være vampyren; skap en kvinnefigur som er litt mer enn en tanketom, initiativløs dukke (les: Bella). Ha gjerne en kvinnelig hovedperson som IKKE er noen skjønnhet. Og sist, men ikke minst; styr unna en «happy ending». Kjærlighetshistorier med vampyrer skal ikke gå bra.

    Forøvrig er jeg 100% overbevist om at du kan skrive en mye, mye bedre vampyrhistorie (eller noen som helst historie, for den saks skyld) enn Stephenie Meyer – og det kunne jeg også gjort. 😉

  3. camillahelene permalink
    januar 27, 2012 4:06 pm

    En ting som irriterer meg en smule med Twilight er at de overlever ved å drikke dyreblod, det gjør de forsåvidt også i Vampire Diaries, vampyrer skal vel drikke menneskeblod! D: Buffy vampyrene er de kuleste, de er mer virkelig vampyrer enn de fleste vampyrer som skrives om nå. True Blood har også noen fancy vinklinger, det med at man blir rusa på vampyrblod, hehe :p Det gjelder vel å tilføre noe som er overraskende og nytt, spesielt selve forholdet mellom vampyr og dødelig, pluss en overraskende og spennende slutt. (Som Twilight i grunn mangler). Hadde vært morsomt å prøve å skrive en roman og faktisk se om man klarer noe bedre enn Meyer 😛

    • januar 29, 2012 2:20 pm

      Ettersom noen av vampyrene skal være snille må de jo nødvendigvis ha en måte å overleve på uten å måtte drepe mennesker. Min teori går ut på nettopp det at de kan bli om til flaggermus. Vampyrflaggermus finnes jo faktisk i virkeligheten, og de livnærer seg på å drikke blod fra dyr. Voila. På denne måten kan de snille vampyrene unngå å drepe mennesker. 🙂

  4. mars 10, 2012 3:13 pm

    Hvis Transylvania ikke blir nevnt blir jeg skikkelig skuffa. Hoverpersonen må i det minste ha en onkel eller et sommerhus der.

    • mars 10, 2012 3:31 pm

      Selvfølgelig skal jeg nevne Transylvania. Jeg ville da aldri finne på å skuffe deg, Pål. Jeg ser for meg at en av de snille vampyrene er i fjern slekt av selveste Dracula. Det er iallfall det han skryter av til alle som gidder å høre på. Om det er sant eller ikke er jo strengt tatt ikke viktig. Iallfall ikke foreløpig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: